Medvirkende Uteliggernes sang
Charlie Storøygard (53 år) begynte å spille gitar da han var fjorten og har spilt alt fra danseband-musikk til Johnny Cash. I tillegg til å fremføre egne låter liker han å tolke andre artister, ikke minst Alf Prøysen. Han blir inspirert enten av stor glede eller stor sorg. Aldri noe midt i mellom. Charlie har levd på gata i mange år nå, og musikkinteressen er noe av det han føler han har sviktet på grunn av dette livet. Sangen ”Lengter hjem” som han framfører i filmen, skrev han på 1960/70-tallet da han sonet sin første fengselsdom.
Kent Vidar Gustavsen (38 år) har spilt sammen med bestevennen Clas i tolv år. Sammen har de bandet LASER. Men det blir ikke så mye spilling som de skulle ønske når de bor på gata og lever så hardt, og får de tak i en gitar blir den gjerne stjålet før de har spilt en eneste tone. Kents favorittband er Motorpsycho, og gleden var derfor stor da det ble klart at eks-trommisen Håkon Gebhardt ville komme og backe Kent og Clas i studio når de skulle spille inn låta Savage Garden. Den skrev Kent inspirert av et hageprogram med Leslie Nielsen og sitt eget forhold til cannabis.
Clas J. Andersen (36 år) er fra Havøysund, en liten øy i Finnmark – siste stopp før Nordishavet. Han henger sammen med bestevennen Kent. Mens Kent selger =Oslo, sitter Clas og bommer penger, gjerne rett nedenfor Egertoget der de også ofte tilbringer natta. Om kvelden deler de inntektene. Også musikalsk sett utfyller de hverandre. Som ung øvet Clas timevis på gitar hver dag, og drømte om å bli en rik og berømt musiker. Han har innfunnet seg med at det neppe kommer til å skje.
gutta mine!!!! miss you so!!!! så vanvittig glad i dere Clas, Kent og Charlie
Takk for at det endelig er noen som tar dem på alvor og tar seg tid til å høre på dem. Jeg kjendte Kent Vidar (vi kalte ham Kent Virrvar) da jeg bodde i Moss for 10 år siden. Han er en veldig snill gutt og det var sårt og vondt å se ham slik.
Skulle ønske han fikk vite at både Rolf og jeg fremdeles ønsker han alt mulig godt og at vi ikke har glemt han. Skulle gjerne fått kjøpt det nummeret av =OSLO som hadde en artikkel om ham. Er det mulig?
Dette var en utrolig gripende dokumentar, jeg satt med en enorm klump i halsen under hele sendingen. Det tok lang tid å fordøye inntrykkene jeg satt igjen med etter å ha sett dette. Jeg vet at det er folk som bor ute, men jeg bor i en liten by hvor jeg ikke ser slikt som det som ble vist i dokumentaren. Det hele var filmet på en måte som gjorde alt så utrolig nært og virkelig. Det gjør enomt inntrykk å se mennesker slite slik som disse tre nydelige menneskene gjør. Jeg ble både lei meg og sint, og fryktelig oppgitt. Jeg vet at rusomsorgen i Norge er mangelfull, men at den er så fraværende, det visste jeg ikke. Og det gjør meg umåtelig sint! Charlie viste jo at han ville noe med livet sitt, ha la seg inn til avrusning, og han forble rusfri, selv i 6 uker mens han bodde på gata!! Det viser en enomt styrke, og jeg kunne så inderlig ønske han hadde fått hjelp slik at han fikk et skikkelig sted å bo! Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg lånt ham gjesterommet mitt frem til han fikk seg en ordentlig hybe/leilighet!
Er det noe alle burde vite, så er det det at en misbruker må få hjelp akkurat når bedkommende ber om hjelp! Alt neste dag kan det være for seint, for da er kanskje motivasjonen borte. Hva er det for noe galt med de som styrer landet vårt, siden de ikke har forstått dette ennå?? Kom ikke og si at ikke vi har penger nok ,for det har vi, men det virker som de som sitter med makta ikke har peiling på hvordan de skal styre pengene!
I feks Danmark, hvor de ikke har den enorme olje-rikdommen vi har, har de et mye bedre helsevesen enn oss. De har god rusomsorg, og de har til og med egne sykehjem for rusmisbrukere! Noe som burde være en selvfølge i Norge – verdens rikeste land!
Dette ble på siden av selve dokumentaren, men jeg blir så engasjert!
Takk til dere som har laget denne dokumentaren! Jeg håper den kan være med på å vise «vanlige» mennesker at rusmisbrukere også en mennesker med talenter, følelser, ønsker og drømmer, på lik linje med alle andre. Tenk om folk kunne få opp øynene for personen bak misbruket. Neste gang dere ser en som sitter eller ligger på gata, går dere kanskje bort og spør vedkommende om det går bra med ham eller henne, i stedet for å gå en omveg. Vær et medmenneske!
Til Ellen Dale: Jeg vil råde deg til å ta kontakt med =Oslo. De vil sikkert kunne sende deg det nummeret av =Oslo du ønsker å få tak i. Om du ønsker å gi en beskjed til Kent, kan det jo være at de kan videreformidle denne beskjeden for deg? Om jeg ikke husker feil, så er Kent fast selger av magasinet =Oslo, så det er jo verd et forsøk. Det er godt å høre at noen bryr seg.
Til slutt vil jeg si til Rikke Eriksen: Jeg så deg i dokumentaren som ble sendt på tv2 for en tid tilbake, og jeg gråt så tårene sprutet. Jeg kunne ønske jeg kunne ha hjulpet deg. Du virker som en utrolig vakker person, både inni og utenpå. Diktene dine grep meg virkelig, og jeg håper jeg en gang får lese dem i en bok du har gitt ut.
Jeg så en nyhetssending eller noe slikt hvor du var sammen med Ingrid Olava. Hun hadde laget melodi til et av diktene dine, som også skulle være med på Plata fra Gata. Du så veldig godt ut på det intervjuet, og jeg håper det går bedre med deg. Jeg ønsker deg alt godt, og håper du kan få den hjelpen du trenger for å komme deg bort fra misbruket.
Det samme ønsker jeg for Charlie, Kent og Clas. Lykke til alle sammen! Dere fortjener et verdig liv!
Hei igjen… Ellen Alden Dahle – ta kontakt med erlik oslo ja… da vil du få svar på spm dine ang bladet, med Kent i. Kent er forresten en av mine beste venner – og han er skikkelig virrvar fremdeles.. Du skal se dem om sommeren. Stor trall – med/uten sykkel.. Kent som fyker foran og selger =Oslo, og Clas som drar tralla/dytter sykkelen.. hehe.. Kent selger blader hver dag – kanskje kan du -gjennom feks =Oslo – komme til Oslo en tur og kjøpe bladet når du møter kent??? Han hadde helt sikkert satt pris på det… han snakker masse om moss. Det har han gjort så lenge jeg har kjent han.. rundt 5 år..
Kjære Lene.. takk for en kjempehyggelig hilsen!!
Setter pris på ditt engasjement og din omtanke for de vanskeligstilte, narkomane i samfunnet – som jo du vet er jeg også blandt dem.. Men jeg har – heldigvis fått leilighet (måtte ordne gjennom familie, etter 5 år på gata, som gutta mine her – Charlie, Klas og Kent…
Dikt kommer… Men har utsatt det en stund i påvente av å bli rusfri… vite at jeg kan gjennomføre det… Har så smått begynt, etter 6-7 måneder uten sidemisbruk på minus (bruker fortsatt en del annet, men livskvaliteten har økt betraktelig. Selger fortsatt blader på grorud, som jeg har gjort siden blad nr 1, bor med ny kjæreste – som ikke bruker heroin) og har det bra. Bedre enn på lenge..
Savner fortsatt min Tommy , som jeg hadde som min nærmeste venn, men om tiden ikke leger alle sår, så gror du ihvertfall litt, og en beskyttende hinne blir lagt over smerten, så smerten blir mindre intens og altoppkallende som for et par år siden (rundt da vi startet å filme).
Veldig koselig om du tok kontakt. mail, =Oslo etc
Rikke Eriksen
Først og fremst, tusen takk for den utrolig flotte jobben dere i =OSLO gjør for disse gutta og mange mange fler. Jeg vokste opp sammen med Kent i Moss gjennom hele barndommen. Vi gikk på skolen sammen, og denne dokumentaren fikk frem både glede og tårer. Vi som unger så det tidlig at ting ikke var som det skulle hjemme hos Kent, men kan aldri huske noe ble gjort fra skolen eller kommunens side. Etterhvert som årene gikk ble problemene bare større og større. Politiet var også involvert tidlig og hyppig uten at dette hjalp på noen reaksjon fra barnevern eller andre myndigheter. Det var jo bare Kent. Ble løsningen på problemene et tilfelle det ikke var mulig eller noen vits å hjelpe. Men det å gi Kent, Claes og Charlie muligheten til å gå i studio å spille inn en låt var utrolig flott. Og betydde mye for disse gutta. Tusen takk igjen for den flotte jobben dere gjør og for denne filmen.
TORO